Aldringsdiagnose av isolasjon med DD test (dielektrisk utladningstest)

I denne artikkelen skal vi forklare nærmere virkemåten og bruken av en diagnosemetode som finnes på mange høyspent isolasjonstestere, DD (dielektrisk utladningstest).

Dielectric Discharge (DD) eller re-absorpsjon skjer under utladning av isolasjonen. Metoden ble først utviklet av det franske energiverket EDF for å kunne avsløre aldringsfenomener i isolasjon eller små hullrom i isolasjonen.

En vanlig IR test vil ikke kunne avsløre aldringsfenomener i isolasjon og spesielt ikke ved flere lag isolasjon hvor noen lag er gode og dermed opprettholder spenningsholdfastheten. En kortvarig IR test vil kun gi dårlige/lave ohmverdier der et svakt punkt eller faktisk skade i isolasjonen er tilstede.

Multi-layer Insulation, source OpenElectrical.org

Ved en DD test lades først isolasjonen opp i tilstrekkelig lang tid, normalt 30 minutter, til man er helt sikker på at ethvert testobjekt er fullt oppladet og stabil, dvs. til oppladningen og polariseringen er total og full absorpsjonsoppladning av isolasjonen er nådd. Den anbefalte testspenningen er normalt 500 volt. Deretter følger en forhåndsinnstilt utladningstid på 1 minutt. Etter dette er ingen kapasitive utladestrømmer til stede og instrumentet måler nå kun de små re-absorpsjonsstrømmer som fortsatt flyter. Sammen med testspennignen og kapasitansen beregnes automatisk en verdi/faktor som indikerer isolasjonstilstanden, DD = I1min/(V x C), der I1min er utladningsstrømmen i mA et minutt etter at testspenningen ikke lenger påtrykkes. V er Volt og C er kapasitansen i Farad. DD-resultatet kan identifisere gjenværende utladningsstrømmer som oppstår når et lag i isolasjon med flere sjikt er skadet eller aldret. Dette kan ikke en IR eller PI test identifisere. Homogen isolasjon har en DD-verdi på 0 mens et bra/friskt multi-lag isolasjon kan ha en verdi på opptil 2. Følgende tabell er en guide for DD-resultater: